Mange norske virksomheter vil få direkte nye krav når åpenhetsloven trer i kraft 1. juli 2022. Åpenhetsloven lovfester større virksomheters plikt til å rapportere om arbeidet de gjør for å sikre etterlevelse av grunnleggende menneskerettigheter og krav om anstendige arbeidsforhold i egen virksomhet, i leverandørkjeden og hos sine forretningspartnere.
Hva er bakgrunnen for denne loven, og hva betyr den for bedrifter?
Lovens formål er å fremme virksomheters respekt for menneskerettigheter og arbeidsforhold, samt å sikre forbrukere, organisasjoner, fagforeninger, journalister og andre tilgang til informasjon.
– Åpenhetsloven er på mange måter en “kjenn hele din leverandørkjede-lov”, som er spisset mot menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Her ligger den store utfordringen, sier partner og nasjonal leder for Granskning og compliance i PwC, Gunnar Holm Ringen.
Åpenhetsloven
Åpenhetsloven gjelder for større norske virksomheter som er hjemmehørende i Norge og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge. Den gjelder også for større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge og som er skattepliktige i Norge. Større virksomheter defineres i loven som foretak som omfattes av regnskapsloven §1-5, eller virksomheter som på balansedagen møter to av følgende tre vilkår:
Kjernen i loven er plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger av grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, i tråd med retningslinjer fra OECD. Dette skal ifølge loven utføres regelmessig og stå i forhold til virksomhetens størrelse, virksomhetens art, konteksten virksomheten finner sted innenfor, og alvorlighetsgraden av og sannsynligheten for negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Berører mange
Ifølge en konsekvensutredning KPMG og Oslo Economics utførte på oppdrag for Barne- og familiedepartementet om lovens omfang, ble det identifisert at ca. 8.830 virksomheter som defineres som store etter kriteriene i loven omfattes direkte.
Men tar man med virksomheter som indirekte berøres av loven, er det langt flere.
– Dette er en lov som berører en betydelig større del av norsk næringsliv enn de som omfattes av loven direkte. I leverandørkjeden til de store virksomhetene vil det også være mindre virksomheter som vil påvirkes indirekte ved at de større virksomhetene viderefører krav til disse, sier Holm Ringen.
Dette er en lov som berører en betydelig større del av norsk næringsliv enn de som omfattes av loven direkte.Gunnar Holm Ringen, leder for Granskning og compliance i PwC
– Når store aktører som er berørt av loven begynner å granske leverandørkjeden for å finne ut av hvor varer og komponenter kommer fra, vil man etter hvert komme til et punkt der man kommer til en leverandør eller underleverandør som ikke i seg selv er omfattet av loven, legger han til.
På sikt vil nok også dagens norske regelverk utvides og antagelig slås sammen med nye EU-regelverk. Da er det også sannsynlig at enda flere blir berørt.
– Norske virksomheter som iverksetter gode prosesser nå, vil være bedre rustet til å håndtere fremtidige krav, sikre tryggere omdømme og økt konkurransekraft i det internasjonale markedet, sier Holm Ringen.
Positivt med veiledning
I Norge har vi hatt flere korrupsjonssaker, og det har vært rettet kritikk mot korrupsjonsregelverket fordi det ikke er noen veiledning i lovverket om hva som er godt nok for å unngå straff dersom ulykken er ute.
– Her skiller åpenhetsloven seg fra eksempelvis korrupsjonsregelverket, fordi det er veiledning til pliktene i loven – mens korrupsjonsregelverket kun har en straffetrussel. Her skal man gjøre en aktsomhetsvurdering, og du skal som virksomhet prøve å påvirke. Det er positivt at åpenhetsloven er en veiledningslov. Den gir veiledning til virksomhetene for å komme seg opp på et høyere etisk nivå, og ikke bare pisk. Dette er riktig vei å gå ved utvikling av ny regulering på ESG-området. Selskapene trenger god og konkret veiledning for å kunne levere fullstendig, riktig og sammenlignbar rapportering, sier Holm Ringen.
En aktsomhetsvurdering betyr at de må kartlegge bedriftens egen tilstand som omfattes av lovens formål, og innføre tiltak der det finnes avvik.
– Er det noen bransjer som blir mer berørt av åpenhetsloven enn andre?
– Virksomheter som har fabrikker eller sentrale leverandører i områder hvor risikoen for menneskerettighetsbrudd er betydelig større enn her i Norge, vil være ekstra utsatt. Historisk sett er klesindustrien mer berørt, men samtidig har de en historikk som medfører at de kanskje allerede har gjort mer på dette området enn andre bransjer, sier Holm Ringen.
Når det gjelder anstendige arbeidsforhold, peker Holm Ringen på at bygg og anlegg og fast eiendom kan bli ekstra berørt av loven.
Kolossalt med henvendelser
– Er norske virksomheter rigget for de nye kravene i åpenhetsloven?
– En av hovedutfordringene med denne loven er at selv om man er mentalt rigget for nye krav, så er det en betydelig jobb som skal gjøres for å skaffe seg innsikt i leverandørkjeden på dette området for endel virksomheter. Vi har fått kolossalt mange henvendelser det siste året, sier Holm Ringen, og legger til:
– Samtidig vil de store virksomhetene, som allerede og over tid har jobbet godt med antikorrupsjons- og antihvitvask-arbeid, ha en fordel, da det er samme metodikk og mange av de samme vurderingene som skal gjøres. Dog på flere ledd i leverandørkjeden enn tidligere.
Han peker på at det er mer utfordrende for større virksomheter som har mange leverandører.
– Utfordringen etter åpenhetsloven er primært å få tak i informasjonen. Vi utvikler derfor digitale tjenester som kan benyttes av virksomhetene hvor man rett og slett får digitalisert bistand til å søke informasjon og sende ut forespørsler til leverandørkjeden for å innhente nødvendig informasjon.
– Vi vet at flere virksomheter har ansatt folk utelukkende for å spore opp informasjon i leverandørkjeden for å være forberedt på loven.
Aktsomhetsvurderingen
Aktsomhetsvurderinger består av seks trinn:
1. forankre ansvarlighet i retningslinjer og styringssystemer
2. kartlegge og vurdere negativ påvirkning/skade ut fra egen virksomhet, leverandørkjede og forretningsforbindelser
3. stanse, forebygge eller redusere negativ påvirkning/skade
4. overvåke gjennomføring og resultater
5. kommunisere med direkte interessenter og rettighetshavere om hvordan påvirkningen er håndtert
6. sørge for eller samarbeide om gjenoppretting der det er påkrevd.
Gruveproblematikk
Teknologi- og bærekraftdirektør i IKT-Norge, Mali Hole Skogen, forteller at også IT- og teknologibedriftene har en stor jobb foran seg. En PC inneholder, ifølge Hole Skogen, opptil 1.500 ulike deler, der de fleste er laget av metaller som hentes ut av gruver med varierende arbeidsforhold verden over.
– Dette regelverket rammer vår bransje på alle bauger og kanter: Alle som benytter skjermer og mobiltelefoner, enten det er innkjøpere i stat og kommune eller forbrukere, vil kunne stille spørsmål. Leverandørkjedene er tidvis lange og kronglete, og det kan være store forskjeller helt ned til hver enkelt gruve, sier Hole Skogen.
Hole Skogen understreker at selskapene potensielt står overfor en formidabel jobb, og at det vil kunne komme til å koste dyrt. Både i arbeidstimer og kompetanse for å gjøre det nødvendige kartleggingsarbeidet, men også at det kan ende med leverandørskifter.
– Men har du tjent gode penger på produkter laget på råvarer som noen har fremstilt under dårlige arbeidsforhold, er det bare å bla opp, sier Skogen.
Hun legger til:
– Har du derimot brukt mye tid og ressurser på en bærekraftig forretningsmodell og ettergått alle ledd, så er det nå det konkurransefortrinnet vi har snakket om i flere år virkelig vil gjøre seg gjeldende.
De samme metallene som brukes i hardware i teknologibransjen, benyttes også i stor stil i energiomstillingen. Ifølge en rapport fra det belgiske universitetet KU Leuven vil Europa trenge om lag 35 ganger mer litium, 3,5 ganger mer kobolt enn i dag og opptil seks ganger mer av sjeldne jordsmetaller dersom målet om klimanøytralitet innen 2050 i European Green Deal skal nås. Det kan resultere i kritisk mangel på metaller de neste 15 årene.
– Jeg tror vi går inn i en tid hvor de ulike bærekraftmålene i større grad vil kollidere med hverandre. Dersom det åpnes gruver over hele Europa i forsøket på å gjøre oss uavhengige av russisk energi, så blir den norske åpenhetsloven og EUs nye rammeverk enda viktigere for å ivareta bærekraftmålene knyttet til ansvarlig forbruk, sier Hole Skogen.
– Ikke alle er Gunhild Stordalen
Hun fremhever at også IT-bransjen kan bidra til å løse noen av utfordringene åpenhetsloven bringer med seg.
– Atea og IBM har eksempelvis utviklet en blokkjedeteknologi for sporing av verdikjeden til norsk laks helt tilbake til smoltstadiet, det samme kan gjøres med eksempelvis aluminium.
Medlemmene i IKT-Norge er foreløpig mest opptatt av hvordan regelverket skal håndheves. Her har tilsynsmyndigheten, Forbrukertilsynet, allerede vært ute og beroliget med at de først og fremst skal veilede virksomhetene i overholdelse av loven, eventuelle kraftigere sanksjoner som bøter vil trolig la vente på seg.
– Så langt synes jeg dialogen mellom vår bransje og tilsynsmyndigheten har vært god, men den må utvikles videre de kommende årene.
Teknologi- og bærekraftdirektøren håper forbrukerne nå vil benytte seg av den makten de har og det verktøyet de har fått.
– Alle har ikke anledning til å være like handlekraftige og ressurssterke som Gunhild Anker Stordalen som går foran og gjør smarte og bærekraftige forbrukervalg, men med innføringen av åpenhetsloven har vi alle fått et kraftig verktøy til å bruke innkjøpsmakten vår til å få bukt med produkter som produseres under uanstendige arbeidsforhold.
