Sentralt for beregningsgrunnlaget ligger investeringene i eiendom. Det dreide seg om en rekke utleieleiligheter i Trondheim. Andersen har hele tiden bedyret at han kjøpte disse leilighetene for egne midler og personlige lån, men lagmannsretten fant det bevist at mye av finansieringen skjedde ved bruk av TAI-medlemmenes midler. Medlemmene ble aldri informert om at de hadde investert i fast eiendom, konkluderte retten.
– Vesentlig usikkerhet
Nøyaktig hvor mye utbytte samboerparet hadde fått ut av TAI, ble imidlertid hengende i luften. Som nevnt anslo påtalemyndigheten summen til minst 13 millioner kroner, men det var flere kompliserende faktorer. Blant annet hadde både Andersen og Haugen egne private selskaper og egen inntekt, bl.a. pensjon.
Lagmannsretten poengterte at det var knyttet vesentlig usikkerhet til beregningene, men på bakgrunn av de betydelige beløpene som hadde gått til kjøp og oppussing av eiendommer, slo den fast at store deler av midlene måtte ha stammet fra TAI.
“Samlet er det etter lagmannsrettens syn utvilsomt at hver av de tiltalte har oppnådd et utbytte som ikke er lavere enn den inndragningen som er påstått av aktor, fem millioner kroner.”
Fikk ikke medhold
I sin begjæring opplyste Andersens advokat, Olav Braaten, at en ny fagkyndig medhjelper har kvalitetssikret påtalemyndighetens beregninger og kommet til at resultatet burde vært negativ berikelse.
Men i april i år konkluderte Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker med at vilkårene for gjenåpning ikke var til stede. Kommisjonen skriver:
“Kommisjonen kan vanskelig se at domfeltes medhjelpers nye beregninger tilsier at avgjørelsen høyst sannsynlig vil bli en annen dersom de hadde vært kjent for retten [...] Utfordringene med sammenblandingen av økonomi og manglende kontrollerbart regnskap gjorde det nødvendig for retten å fastsette utbyttet skjønnsmessig.”
Kapital har vært i kontakt med Braaten, men han har ikke villet gi noen kommentar til denne saken.