Over 300 sider beskriver den skjønnlitterære debutanten hovedpersonens fall fra suksess i finans og et godt familieliv, til et Franz Kafka-inspirert mareritt. Vendepunktet kommer da han pågripes av Nasjonal Sikkerhetsmyndighet og mistenkes for å undergrave rikets sikkerhet.
– Er det noen sammenheng mellom de to bokutgivelsene dine?
– Ja, faktisk, for hovedpersonen i Vredens Ende jobber i private banking, med investeringsrådgivning, og gir anbefalinger om finansielle instrumenter. Hele hans rammeverk er verdipapirhandelloven, så jeg har stjålet rått fra det jeg kan. Jeg har brukt kommentarutgaven og gjort den til en skjønnlitterær fortelling, kan man kanskje si.
Jeg har stjålet rått fra det jeg kan. Jeg har brukt kommentarutgaven og gjort den til en skjønnlitterær fortelling, kan man kanskje si.
– Så ingen kan ta deg på det faglige?
– Nei, uten deres viten har jeg sjekket med meglere for å kvalitetssikre at jeg for eksempel har skjønt fastsettelsen av marginkrav ved terminhandel, sånn at alt skal være helt riktig.
– Gir denne boken norske finansfolk grunn til å skjelve i buksene?
– Nei, det har vært viktig for meg ikke å henge ut noen. Jeg har dessuten taushetsplikt og følger etiske regler. Men jeg måtte ha en ramme for fortellingen. Den fant jeg i miljøer jeg kjenner godt: bank og meglerbord.
– Alle har fått med seg hvordan finansmiljøet er beskrevet i TV-serien “Exit”, hvordan har du som jobber der valgt å fremstille det?
– Nå er vel guttene i “Exit” mer på investorsiden, med kriminelle tilbøyeligheter til og med, og representerer nok ikke ærlige og hardtarbeidende kvinner og menn i norske banker og meglerhus. Mine skildringer fra innsiden bærer nok mer preg av respekt for den viktige jobben som gjøres der for samfunnet, selv om sjefen for obligasjonsbordet går seg litt vill i interessekonflikter i min lille historie, svarer Bjørnsen.
Ideen kom på guttetur
Ideen til manuset ble sådd på en guttetur til Praha i 2016. Bjørnsen besøkte Kafka-museet og tok frem Prosessen så snart han var tilbake i Oslo. Med fornyet inspirasjon fra en gammel klassiker fant han også frem George Orwells 1984, som han – tematisk sett – synes har mye til felles med Prosessen: den lille mannens ensomme kamp mot absurditetene.
– Etter å ha lest disse fantastiske, uhyggelige romanene begynte jeg å tenke på hvordan de kunne ha utartet seg i dagens moderne samfunn. Derfra gled tanken over til Edward Snowdens avsløringer, glitrende redegjort for i Glenn Greenwalds Overvåket, bare for å oppdage at virkeligheten nå til dags tangerer dystopien i både Prosessen og 1984, forteller Bjørnsen.
Han brukte to år på å skrive boken, på kveldstid og i helger, før han ble antatt på Gaveca Forlag. Underveis ble han inspirert av Nav-skandalen, der minst 80 personer kan være uskyldig dømt for trygdesvindel, samt Sylvi Listhaugs utspill om å frata fremmedkrigere statsborgerskapet.
– Dette fikk juristen til å reagere?
– Ja, hvis du skal bli overvåket i Norge i dag, med telefonavlytting eller ved dataavlesning, så kreves det en kjennelse fra tingretten. Jeg fikk en knagg da Listhaug som justisminister ville frata fremmedkrigerne statsborgerskapet ved en administrativ avgjørelse, altså uten en rettslig behandling. Det er veldig farlig når man begynner å lefle med rettssikkerhetsgarantiene, argumenterer Bjørnsen, og minner om det famøse Facebook-innlegget som fulgte da Listhaug fikk stortingsflertallet mot seg i denne saken, hvilket førte til at hun måtte gå av som justisminister i 2018.
Nærmer seg blasfemi
– Kafka og Orwell. Det er store navn å la seg inspirere av i en skjønnlitterær debut.
– Ja, å prøve å følge i deres fotspor er nærmest blasfemi, i hvert fall for en debutant. Men de har skrevet inspirerende, og tematikken deres er kanskje enda mer aktuell i dag.
Å følge i deres fotspor er nærmest blasfemi, i hvert fall for en debutant.
– Det blir utgitt mange tusen boktitler på norsk hvert år, hvorfor skal folk velge din?
– Fordi jeg skriver om et miljø og en tematikk som ikke så mange andre gjør. Det er mange finansthrillere og krimbøker, men jeg har ikke sett mange andre bøker som troverdig skildrer dynamikken innad i en bank og på et meglerbord. I tillegg handler boken om hvordan det går når man bygger ned rettssikkerhetsgarantier og demokratiske prosesser og konsekvensene av det. Utviklingen man nå ser på EUs østre flanke – i Polen og Ungarn, samt i Tyrkia – er ikke bra. Og ser man enda lenger øst, til Russland og Kina, erfarer man at myndighetene gjør som de vil, uten at domstoler kan stoppe dem og pressen kan ikke skrive om det. Da er det fritt frem – og det er livsfarlig.
– Har du regnet på timelønnen for dette bokprosjektet?
– Overhodet ikke. Men den er trolig mikroskopisk. Det som er deilig med kunstnerisk utfoldelse er at alle hverdagsproblemer forsvinner. Ungene er blitt tenåringer, og samboeren min er kunstmaler og jobber mye på kveldstid. Da kan jeg kan vie meg til skriving, og det er bare gøy.
